EN
Vil min vindturbin gi meg en fantastisk strømregning og gjøre det lett å slippe ut av nettet for alltid? Det kan faktisk fungere, men i virkeligheten er det svært uvanlig at dette blir ditt billigste eller beste alternativ. Se hva eksperter sier, samt hvordan det faktisk fungerer for folk nå.
Den reelle ytelsen til små vindturbiner
Ulrike studiar og analyse viser at den faktiske ytelsen ligg langt under den teoretiske moglegheita, avhengig av lokasjon. I eit eksempel der ein simulerte ytelsen til ein 3 kW-turbin på tre geografisk skilte stader (Libanon, Tyskland og Australia), viste ein forskingsrapport tal frå berre 7 527 kWh per år i Libanon til opptil 10 657 kWh per år i Tyskland.
For å gi deg ei idé om skala: Gjennomsnittleg energiforbruk for ein USA-hushald er mellom 10 500 og 11 000 kWh per år. Under dei fleste ideelle vilkåra kunne éin turbin dekke ditt elektrisitetsbehov. Ein familie på fire personar utan tilkopling til straumnett i eit avsidesliggande område i Alaska, som hadde ein vindturbin heime, estimerte turbinens produksjon til ca. 85 kWh per månad, noko som tilsvarar ca. 1 020 kWh per år – berre ein liten del av hushaldets bruk. Dette viser kor variabel denne produksjonen er; med mindre du bur på eit sted der vinden i gjennomsnitt er 5 meter per sekund (11 mph), er produksjonen sterkt redusert.
Kvifor er økonomien utfordrande?
Kanskje det største økonomiske argumentet mot en fullstendig utskifting av strømnettet er den totale kostnaden. Å installere en vindturbin for boligbruk med gjennomsnittlig størrelse vil koste eieren mellom 1 000 og 3 000 dollar per kilowatt turbinstørrelse, noe som ifølge Project Drawdown gir en nivellert strømkostnad på 0,28 dollar/kWh – mer enn dobbelt så mye som solenergi (0,12 dollar/kWh).
En 2,5 kW Skystream-turbin i et landlig område i Alaska koster ca. 4 000 dollar inkludert installasjon, og den reduserer faktisk drivstoffkostnadene for dieselavhengige samfunn, men det finnes fortsatt lange tilbakebetalingstider og vedlikeholdsutfordringer. For å oppnå full energiavhengighet for en gjennomsnittlig familie må turbinen dimensjoneres for å dekke energibehovet under verste tenkelige forhold – altså flere dager med lite vind – og det gjør kostnaden urimelig høy.
Det praktiske behovet for hybridanlegg
Dette fører naturligvis til den mest praktiske konklusjonen av alle: vindturbiner vil være en del av det hybridsystemet, ikke et alternativt system. Studie etter studie viser at hybridløsninger med vind, sol og batterilagring er både mest kostnadseffektive og mest pålitelige.
Ifølge én studie kan tillegget av et hybrid-PV-vind-system med batterier til et system redusere strømimport fra nettet med mer enn 50 % (72 % fornybar selvforsyning). Selv om dette ikke er en fullstendig frakobling fra nettet, viser det at en betydelig reduksjon av avhengigheten av nettet definitivt kan oppnås. Et netttilkoblet PV-vind-hybridsystem kan også eksportere opp til 76 % av sin totale energi til nettet og likevel dekke husets behov. Dette tillater en andel fornybar energi på opptil 89–90 %.
Konklusjon: Komplementær, ikke erstatning
Å bare utnytte vinden vil sannsynligvis ikke gjøre mange mennesker helt uavhengige av strømnettet. Vindturbinen er et effektivt ledd i en mer mangfoldig kraftstrategi som kombinerer flere fornybare energikilder. Husholdninger som ønsker selvforsyning vil sannsynligvis vurdere en kombinasjon av følgende løsninger, enten ved å bruke vind og sol til kraftproduksjon som lagres i batteripakker.
Det beste er å vurdere hvor mye energi du for tiden bruker i hjemmet ditt, før du går til vindkraft. Den mest passende løsningen for de fleste husholdninger vil være et hybridanlegg som kombinerer solenergi og batterier med vindkraft for å utnytte lokale ressurser. Dette reduserer også avhengigheten av strømnettet – selv om det ikke garanterer full uavhengighet fra nettet.
